Tidsbrors betraktninger

I lys av diskusjoner på diverse blogger angående Beathe's blogg, er det åpenbart at en slik blogg som dette heller ikke hører hjemme på nettdagbok.no.
Andre og atter andre har sagt det som skal sies nesten like godt som jeg selv ville sagt det,
så jeg gidder ikke tvære mer over hvor uenig jeg er med dikta^H^H administator her.
Det er fryktelig trist at administrator lar et så godt konsept bare forvitre, uten å ta en diskusjon blant de mange brukerene. Derfor har jeg flyttet meg til imperfektum.net istedet!

Jeg er svært sjokkert over at Nettavisen ikke benytter det åpenbare
ordspillet 'ØnskerepRiise' fremfor 'Ønskereprise for Riise'. Skjerpings!

Gårsdagens Texas Hold'em-seanse endte med stort overskudd.

Mine motstandere, Ulrik "All-in", Martin "PokerFace", og Karl-Erik "No Nickname"
hadde ingen sjanse mot min aggressive satsing. Taktikken kunne ha røket
om Henrik "Kan ikke reglene" hadde vært med, men han hadde heldigvis ingen
mulighet til å stille opp.

Jeg får forresten ikke være med å spille lenger, da eieren av kortene måtte selge de
for å betale meg spillegjelden.

Har fått dilla på Texas Hold 'em. Er det noen steder i Oslo man kan spille
dette, og helst lovlig og iallefall uten at man stirrer inn i et geværløp om man er for flink?

Jeg er veldig dårlig til å bløffe, og kan leses som en åpen barnebok. Noen?

Da foreldrene mine var på min alder, kjøpte de en enebolig i Oslo. Dette
gikk greit, til tross for kun èn inntekt. Dersom et par i dag skulle kjøpt, og tatt
opp lån, på det samme huset måtte de ha nærmere en million i inntekt.
Hver. Og det forutsatt at de ikke har noe annet lån som skal betjenes.
For ikke å snakke om at realrenten også var lavere den gangen.

Det er en stadig tendens til at det blir større og større forskjell på de som eier
sin egen bolig, og de som er på leiemarkedet. Boligeierne kan sitte og se på at
formuen øker med titusen- til hundretusenvis av kroner hvert eneste år. Unge som skal kjøpe, får en tyngre og tyngre gjeldsbyrde og hanskes med. Det virker helt umulig å skaffe seg noe særlig mer enn en 2- eller 3-roms om man skal bo i Oslo med to normale inntekter. Nå bør jo dette være greit for de fleste husholdninger med 1 eller 2 personer, men neimen om jeg vil bo i noen liten leiligheten dersom det skulle bli familieforøkelse (bank i bordet, spytt over skulderen etc.).

Er vi bare bortskjemte?

Mange tar sin ektefelles etternavn når de gifter seg. Det kommer jeg aldri til å
gjøre. Å bytte ut etternavnet vil for meg være som å skifte ut hele personligheten.

Dette prinsippet er klippefast, og jeg kommer aldri til å fravike det.

Selvfølgelig med unntak av dersom ektefellen heter "Di Caprio", "De Niro", "Cruise", eller "Depp", eller en kombinasjon av disse.

På NRK-nyhetene i går, var en av hovedsakene at det var svært lang saksbehandlingstid for å adoptere barn i Trøndelag. En mulig fremtidig adoptivfar fremsto som svært opprørt over dette. Han kunne nemlig fortelle at saksbehandlingstiden nå var på ni - 9 - måneder, og at dette var en helt umenneskelig lang tid å vente på et barn.